ALTERNATIV TIL TRADISJONELT ARVESKIFTE

august 17, 2009

Det høye skatte- og avgiftsnivået i Spania medfører at mange vurderer alternative overføringsmåter av eiendomsrett enn tradisjonelt kjøp og arv. Hvorvidt dette er hensiktsmessig avhenger til en viss grad av individuelle faktorer. Spørsmålene har imidlertid stor aktualitet og vi har derfor på generelt grunnlag utarbeidet en oversikt og vurdering av de forskjellige ervervsmåtene.

AVSLAG PÅ ARV TIL FORDEL FOR BARN– Arveskifter i Spania følger normalt norsk arvelov og iht. arvelovens § 74 er det adgang til å gi avslag på falt arv. Avslaget kan gjelde hele arven eller en del av den. Virkningen av at det gis avslag på arv er at arven skal gå som om arvingen var død før arven falt. Arven går dermed direkte til livsarvingene til vedkommende som gir avslag på arven (eller særskilt medarving dersom man ikke har livsarvinger). Arvingen som gir avslag blir dermed fritatt for arveavgift i.o.m. at vedkommende de facto ikke arver, og dennes livsarvinger blir i stedet ansvarlig for betaling av arveavgiften. En slik løsning kan være fordelaktig av følgende årsak: Ektefelle og livsarvinger gis et standardfradrag på ca. 16.000 €. Jo flere livsarvinger, desto større blir det totale fradraget i arvemassen som igjen vil medføre lavere arveavgift. I tillegg til standardfradraget gis et fradrag på 3.990, 72 € for hvert år arvingen er yngre enn 21 år. Maksimumsfradraget pr. arving er ca. 48.000 €. Dersom arvingen har flere mindreårige barn kan arvegrunnlaget således reduseres betraktelig ved å gi avslag på arv til fordel for barna. Dersom barna er under 18 år er det imidlertid viktig å være klar over at man må ha Overformynderiets samtykke dersom eiendommen senere skal selges.

AVSTÅELSE AV ARV I SPANIA – Dersom det ikke foreligger testamente som har forhåndsbestemt fordelingen skal skiftet foretas på bakgrunn av dødsfallserklæringens/skifteattesten hvor avdødes arvinger vil fremgå. Det kan tenkes at noen av arvingene er interessert i å arve eiendommen i Spania, mens andre arvinger f.eks. er mer interessert i eiendeler som befinner seg i Norge. I et slikt tilfelle kan de arvingene som ønsker arven i Norge utstede en erklæring hvor de bekrefter at deres pliktdelsarv er ivaretatt ved eiendeler i Norge. På denne måten kan arvingene fordele arven seg i mellom innenfor de rammer loven setter mht. pliktdelsarv. Man unngår en situasjon der alle arvingene først arver eiendelene i Spania og deretter må foreta en oppheving av sameie eller et kjøp/salg for å oppnå et ønskelig resultat for alle parter. Videre unngår man at arven går videre til livsarving/ektefelle til den som ikke ønsker arv i Spania slik situasjonen er ved avslag på arv, men i stedet går til de øvrige primærarvingene.

KJØP AV BOLIG TIL BARN – Dersom barna settes inn som eiere allerede ved ervervet av eiendommen oppnår man den fordelen at det ikke skal betales arveavgift når foreldrene faller fra. Til forskjell fra situasjonen under punkt 2.1. og 2.2. gjelder dette punkt en situasjon forut for foreldrenes død, dvs. at foreldrene aldri eier eiendommen og at det dermed ikke engang blir gjennomført et arveskifte.

En slik løsning kan imidlertid ha visse ulemper. F.eks. er det viktig å være klar over at det er nødvendig med overformynderiets samtykke dersom barnet er under 18 år og eiendommen senere skal selges. En annen ulempe kan være at du selv er/blir resident i Spania, men ikke barna, og du dermed kan gå glipp av skattefordeler for residenter i Spania.

I utgangspunktet vil det faktum å sette barna i skjøtet være en gave fra foreldre til barn og det påløper gaveavgift. Gaveavgiften i Spania er like høy som arveavgiften og standardfradraget man får ved arv på ca. 16.000 € gis ikke ved gavetransaksjoner. Dersom både du og barna er bosatt i Norge kan det imidlertid gis en gave i Norge tilsvarende beløpet man skal kjøpe eiendom for. På denne måten betales arveavgiften i Norge i stedet for i Spania. Et annet alternativ for å avhjelpe en slik situasjon er å opprette en låneavtale mellom foreldre og barn slik at transaksjonen blir betraktet som et låneforhold og ikke en gave.

FORSKUDD PÅ ARV – Forskudd på arv blir i Spania betraktet som en gave. Se pkt. 2.3.

AVSLUTTENDE BEMERKNINGER: Dersom du har rett på arv i Spania, sørg for at det faktisk er en jurist/advokat som gjennomfører arveskiftet. Å gi oppdraget til et advokatkontor innebærer ikke nødvendigvis at det er en av advokatene som tar saken. Etter vår oppfatning bør alle saker som baseres på juss (eks. arveskifter, testamenter, kjøp/salg av eiendom) behandles av personer som har en cand.jur-grad. Ved vårt advokatfirma behandles alle saker av advokater, og samtlige har bred kompetanse innen arverettslige spørsmål.  Undertegnede er selv både norsk jurist og spansk advokat. Kontakt Agnete Dale: dale@lawfirminspain.com / + 34 607 659 906

Reklamer

Arveskifte i Spania

mai 7, 2009

Vi vil i denne fremstillingen gi en oversikt over den praktiske gjennomføringen av arveskifter i Spania, hvilket lands rett skiftet baseres på og til hvilket land man betaler arveavgift. Vi vil også se på særlige problemer i forbindelse med norske uskifteregler i Spania.

Dersom avdøde hadde sitt siste bosted i Spania skal det gjennomføres et internasjonalt arveskifte, dvs. skiftet i Spania vil omfatte alle avdødes eiendeler uansett hvor de befinner seg i verden. Var avdødes siste bosted i Norge skal det kun gjennomføres et såkalt hjelpeskifte i Spania, dvs. det gjennomføres ett skifte i Norge av eiendelene avdøde etterlater seg i Norge og ett skifte i Spania av eiendelene som befinner seg i Spania.

1. Legges spanske eller norske arveregler til grunn for arveskiftet i Spania?

Dette spørsmålet avgjøres ut i fra norsk og spansk internasjonal internrett. Norsk lov regulerer ikke spørsmålet direkte, men det er et klart grunnleggende prinsipp i norsk rett at det er person etterlater seg skal fordeles etter loven i det land hvor han ved sin død hadde fast bosted. Statsborgerskap og hvor eiendelene befinner seg er ikke relevant i denne sammenheng.

Iht. spansk rett stiller dette seg annerledes. Den spanske sivillovboken art. 9 nr. 8, 1. pkt. fastslår at det en person etterlater seg skal fordeles etter loven i det land hvor han på dødstidspunktet var statsborger, uavhengig av formuens art og hvor formuen befinner seg.

Hvilket lands rett skal legges til grunn dersom avdøde var norsk og hadde sitt siste bosted i Spania?

Å gi et fullgodt svar på spørsmålet krever en omfattende juridisk drøftelse basert på norske og spanske lovbestemmelser og rettspraksis og vi nøyer oss derfor med å konstatere at norsk arverett som hovedregel legges til grunn.

2. Særlige problemstillinger ift. uskiftet bo i Spania.

At norske arveregler legges til grunn innebærer at reglene om pliktdelsarv, ektefelles arverett, uskiftet bo etc. kommer til anvendelse ved skifteoppgjøret i Spania. Gjenlevende ektefelle har således rett til å sitte i uskiftet bo med boligen i Spania. Problemet er imidlertid at uskiftet bo ikke eksisterer i Spania.  Spanske myndigheter tilnærmer seg uskifteordningen ved å gi gjenlevende ektefelle eiendomsretten til avdødes halvdel. Dette er imidlertid langt fra et fullgodt alternativ da gjenlevende ektefelle må betale arveavgift på avdødes andel av boligen. Videre må en slik overføring ikke krenke pliktdelsarven til øvrige arvinger etter førstavdøde. I Spania er en slik ordning i realiteten arv fra førstavdøde til lengstlevende, mens det i Norge kun er en disposisjonsrett slik at lengstlevende kan fortsette å bo i den felles bolig uten samtykke fra livsarvingene.

Mht. arveavgift er det mest hensiktsmessig at barna overtar eiendomsretten til førstavdøde. På den måten unngår man at gjenlevende først betaler arveavgift på avdødes andel og at barna deretter må betale arveavgift av hele eiendommens verdi når lengstlevende faller bort. Livsarvingene og gjenlevende ektefelle kan imidlertid bli enig om at lengstlevende gis en bruksrett til boligen selv om eiendomsretten formelt overføres til barna. Evt. at gjenlevende gis rett til å bo i boligen uten at det etableres en formell bruksrett. I denne sammenheng er det viktig å være klar over at det også må betales arveavgift av bruksrett, men denne ligger vesentlig lavere enn arveavgift på eiendomsrett.

3. Innsamling av dokumentasjon og kvalitetssikring av eiendommen.

Før skiftet kan undertegnes hos en Notar i Spania må det innhentes diverse dokumentasjon, bla. dødsfallsattest fra Byfogden i Norge, skifteattest dersom det er gjennomført skifte i Norge, kopi av skjøte på eiendommen, siste eiendomsskattkvittering (IBI på spansk).  Videre må arvingene ta sertifiserte passkopier, fullmakt til advokat må undertegnes enten hos Notar i Spania eller hos Byfogden i Norge (fullmakten skal være på spansk og utarbeides av advokat i Spania).

På bakgrunn av skjøtet bør din advokat innhente en tinglysningsattest på eiendommen for å undersøke hvorvidt det er heftelser på eiendommen som arvingene ikke kjenner til. Alle heftelser fremgår imidlertid ikke av tinglysningsattesten. Det kan derfor være greit å sjekke at eiendomsskatt er betalt for alle foregående år ved å henvende seg til kommunen der eiendommen er beliggende. Dersom det viser seg å hvile ubetalte eiendomsskatter på eiendommen er det ryddigst å betale disse før gjennomføringen av skiftet. I motsatt fall vil de ubetalte regningene hvile som heftelser på eiendommen.

4. Gjennomføring av arveskifte i Spania.

Arveskifter i Spania gjennomføres hos en Notar. Hos Notaren foretas også eiendomstransaksjoner, opprettelse av testamenter, pantelån etc.

Det finnes mange Notarkontorer i hver by i Spania og arveskiftet kan gjennomføres ved et hvilket som helst Notarkontor i Spania. Det er m.a.o. uten betydning at skiftet gjennomføres et annet sted enn der eiendommen er beliggende, eller et annet sted enn der evt. testamente ble opprettet. Eiendommen kan for eksempel være beliggende i Bilbao, mens arveskiftet gjennomføres i Malaga. Det er heller ikke nødvendig at arvingene kommer til Spania dersom de er bosatt i et annet land. Man utsteder istedet en detaljert fullmakt (utarbeides av en advokat) slik at advokaten kan foreta alt det nødvendige i Spania i forbindelse med arveskiftet (eks. undertegning av skiftet, betaling av arveavgiften, innskriving i eiendomsregisteret).

5. Betaling av arveavgift

Hovedregelen iht. norsk arveavgiftslov er at arveavgift skal betales til Norge dersom arvelater ved sin død var bosatt i Norge eller var norsk statsborger. Unntak gjelder imidlertid dersom eiendommen ligger i utlandet og det godtgjøres at arveavgift er betalt til landet hvor eiendommen er beliggende. Ved arv i Spania plikter arvingene å betale arveavgift til Spania og arvingene blir dermed fritatt for arveavgift i Norge.

AVSLUTTENDE BEMERKNINGER: Dersom du har rett på arv i Spania, sørg for at det faktisk er en jurist/advokat som gjennomfører arveskiftet. Å engasjere et advokatfirma til å gjennomføre arveskiftet innebærer ikke nødvendigvis at det er en advokat som tar saken. Etter vår oppfatning bør alle saker som baseres på juss (eks. arveskifter, testamenter, kjøp/salg av eiendom) behandles av personer som har en cand.jur-grad. Ved vårt advokatfirma behandles alle saker av advokater og samtlige av våre advokater har bred kompetanse innen arverettslige spørsmål.  Artikkelforfatter er både norsk jurist og spansk advokat. Kontakt Agnete Dale: dale@lawfirminspain.com / + 34 607 659 906

Arveplanlegging

januar 13, 2009

1.      Opprettelse av spansk testamente som ledd i arveplanlegging

 

Arveavgiftens størrelse er i utgangspunktet den samme uavhengig av om det er opprettet testamente eller ikke.

 

Spansk testamente opprettes vanligvis for å gi gjenlevende ektefelle en livsvarig bruksrett til avdødes eiendeler i testamente, mens eiendomsretten til avdødes andel går direkte til livsarvingene. Årsaken til at mange velger en slik løsning er at uskifteinstituttet slik vi kjenner det fra Norge ikke eksisterer i Spania. Gjenlevende gis som et alternativ en bruksrett til avdødes halvpart og har eiendomsrett til den andre halvparten. På denne måten unngår man at førstavdødes andel først arves av gjenlevende ektefelle og deretter av barna, m.a.o. sparer man arveavgift i ett ledd. Riktignok må det betales arveavgift også av bruksrett, men avgiften ligger i disse tilfeller vesentlig lavere. Bruksretten gjøres normalt eksklusiv ved at eier må avstå fra en tilsvarende bruk av eiendommen. Bruksrett til eiendommen innebærer at eiendommen ikke kan selges uten bruksrettshavers samtykke. Det er videre viktig å være klar over at bruksrettshaver er avhengig av barnas samtykke ved visse disposisjoner, for eksempel ved opptak av lån på eiendommen.

 

2.      Opptak av pantelån som ledd i arveplanlegging

 

Ved beregning av arveavgift legges nettoverdien av en eiendom til grunn. Opptak av pantelån eller ”equity release” kan dermed fungere som et virkemiddel for å redusere arveavgiften. Ideelt sett investerer man i aksjer eller lignende i et annet land og betjener lånet med avkastningen av denne investeringen.

 

Vi ønsker imidlertid å gjøre oppmerksom på visse forhold i denne sammenheng:

 

(i)                  Det knytter seg relativt store kostnader til opptak av pantelån i Spania.

 

For det første er etableringskostnadene større enn i Norge; det utløses 1 % stempelavgift som beregnes av pantelånets totale ansvar (dvs. hovedstol + renter + forsinkelsesrenter). Avhengig av størrelsen på renter/forsinkelsesrenter og lånets løpetid vil stempelavgiften normalt ligge på minimum 2 % av lånets hovedstol. Eiendommen må takseres og takstkostnadene beløper seg normalt til mellom 400-700 €. Videre påløper Notarutgifter, avgift til Eiendomsregisteret og advokatutgifter.

 

(ii)                Lånets løpetid er normalt 15-20 år, og maks. nedbetalingstid er 30 år.

 

Det er således stor sannsynlighet for at lånet er helt eller delvis nedbetalt når arveavgiften skal betales. Man kan imidlertid oppnå avdragsfrihet de første 10 år med enkelte banker.

 

(iii)               Spanske myndigheter kan foreta gjennomskjæring dersom hovedformålet med opptak av pantelån er å redusere nettoverdien på eiendommen slik at arveavgiften blir lavere.

 

I den forbindelse foretar myndighetene en totalvurdering av disposisjonen hvor spesielt formålet blir tillagt stor vekt (i den grad formålet kan bringes på det rene). F.eks. kan gjennomskjæring bli resultatet dersom man er alvorlig syk og belåner eiendommen på nytt.

 

(iv)              Arveavgiften flyttes til et annet land.

 

Dersom kapitalen som frigjøres ved låneopptaker transporteres til Norge skal det betales arveavgift i Norge. Det vil imidlertid være en fordel å bli avgiftspliktig til Norge for disse midlene da arveavgiften er lavere i Norge enn i Spania. Plasserer man midlene i et land hvor arveavgiften er lavere enn i Norge kan man redusere avgiften ytterligere. For at arveavgiften skal ”forflyttes” til et annet land er det imidlertid et krav etter norsk lov at arvelater var bosatt i dette landet, jfr. norsk arveavgiftslov § 1, 2. ledd. Plasserer man f.eks. midlene i et fond i Luxemburg blir arvingene kun fritatt fra avgiftsplikt i Norge dersom arvelater ved sin død var fast bosatt i Luxemburg.

 

 

3.      Vil det redusere arveavgiften at man setter barna i skjøtet når eiendommen kjøpes?

 

Dersom barna settes inn som eiere allerede ved ervervet av eiendommen oppnår man den fordelen at det ikke skal betales arveavgift når du selv faller fra. Det er imidlertid viktig å være klar over at det er nødvendig med overformynderiets samtykke dersom barnet er under 18 år og eiendommen senere skal selges. Videre kan det tenkes at du på sikt ønsker å bli resident i Spania, og at barna ikke er interessert i det. Residenter i Spania over 65 år betaler ikke gevinstbeskatning og heller ikke dersom man selger boligen og reinvesterer i en ny primær bolig i Spania. Dersom du har planer om å bli resident i Spania kan det dermed være fordelaktig at du selv står oppført som eier av boligen.

 

I utgangspunktet vil det faktum å sette barna i skjøtet være en gave fra foreldre til barn og det påløper arveavgift. Ved gavetransaksjoner gis det ikke et standardfradrag på ca. 16.000 € pr. person slik tilfellet er ved arv. Dersom både du og barna er bosatt i Norge kan det imidlertid gis en gave i Norge tilsvarende beløpet man skal kjøpe eiendom for. På denne måten betales arveavgiften i Norge i stedet for i Spania. Et annet alternativ for å avhjelpe en slik situasjon er å opprette en låneavtale mellom foreldre og barn slik at transaksjonen blir betraktet som et låneforhold og ikke en gave.

 

 

4.      Avslag på arv for å redusere arveavgift.

 

I Spania gis det i utgangspunktet et fradrag i arveavgiften på 15.956, 87 € for livsarvinger og ektefelle. I tillegg kan livsarvinger i nedstigende linje, yngre enn 21 år redusere beregningsgrunnlaget med 15.956, 87 € pr. arving, og i tillegg 3.990, 72 € for hvert år arvingen er yngre enn 21 år. Maksimumsfradraget pr. arving er ca. 48.000 €.

 

Et alternativ for å redusere arveavgiften kan således være å gi avslag på falt arv. Det er norsk rett som legges til grunn for arveoppgjøret og etter norsk arvelovs § 74 er det adgang til å gi avslag på falt arv helt eller delvis. Når en arving gir avslag på arv, strykes han av arvetavlen og arvl. § 74 bestemmer at arven da skal ”gå som om arvingen var død før arven falt”. Har den arvingen som gir avslag livsarvinger, vil de tre inn som arvinger og hvert av de mindreårige barna kan få et fradrag på opptil 48.000 € pr. barn avhengig av barnas alder på dødsfallstidspunktet. I denne forbindelse er det viktig å være klar over at dersom barna er under 18 år og eiendommen skal selges må man ha samtykke fra Overformynderiet i Norge. Dersom barna er bosatt i Spania må i tillegg myndighetene i Spania gi samtykke til salg. Prosessen i Spania er mer tidkrevende og komplisert enn i Norge.

 

Våre advokater har lang erfaring innenfor arveplanlegging, herunder representasjon av lånekunder ved etablering av pantelån i Spania. Dersom du har spørsmål, vennligst kontakt Agnete Dale på e-mail: dale@lawfirminspain.com.

 

Webside: www.lawfirminspain.com

Bør man opprette et spansk testamente?

januar 8, 2009

Vårt advokatfirma mottar stadig henvendelser fra nordmenn som er usikre på om det bør opprettes et spansk testamente for eiendeler som befinner seg på spansk territorium. Mange frykter at eiendelene vil gå til den spanske stat dersom man ikke har opprettet et testamente. Sistnevnte kan allerede innledningsvis avkreftes, den spanske stat beslaglegger kun avdødes eiendeler i tilfelle det ikke lar seg gjøre å oppspore noen arvinger etter avdøde og det blir søkt i lang tid etter mulige arvinger.

 

Et norsk testamente som omfatter eiendeler i Spania er også gyldig i Spania iht. Haag konvensjonen som er undertegnet både av Norge og Spania. Det er følgelig ingen juridisk nødvendighet å opprette et spansk testamente. Dersom man kun har et norsk testamente som også omfatter eiendeler i Spania, må imidlertid testamentet oversettes til spansk av en autorisert oversetter. Videre kan Notaren hvor skiftet gjennomføres be om at det innhentes et lovsertifikat som bekrefter at det norske testamentet er opprettet iht. norske formkrav. Det er derfor ryddigst og mest kostnadseffektivt å opprette et separat testamente for spanske eiendeler og man kan på denne måten spare arvingene for unødvendige praktiske problemer i forbindelse med skifteoppgjøret i Spania. Dersom man i tillegg har et norsk testamente er det viktig at det ikke er motstrid mellom det norske og spanske testamente. Det sist opprettede testamente har forrang ved motstrid.

 

Det spanske testamente undertegnes hos Notar i Spania iht. spanske formkrav. En advokat utarbeider et utkast til testamente iht. klientenes ønsker og de lovkrav som gjelder på området og sender deretter et utkast til Notaren. På dagen for undertegningen møter testator opp personlig sammen med advokaten og testamentet blir gjennomgått i fellesskap. Evt. korrigeringer foretas enkelt av saksbehandlerne hos Notar før testamentet undertegnes. Det kan ikke utstedes fullmakt for undertegning av testamenter, testator må personlig møte opp. Originaltestamentet oppbevares hos Notarkontoret og det sendes en notifikasjon om opprettelsen av testamentet til testamentsregisteret i Madrid. Når det blir aktuelt å gjennomføre arveskiftet kontakter arvingenes advokat testamentsregisteret, og får opplyst hvorvidt det er opprettet testamente og hos hvilken Notar testamentet evt. befinner seg.

 

 

Vårt advokatfirma har bred erfaring med opprettelse av testamenter og artikkelforfatter er både norsk jurist og spansk advokat. Dersom du oppretter et testamente i Spania kan du uten store kostnader redusere arveavgiften betraktelig. Kontakt oss på: dale@lawfirminspain.com, eller + 34 607 659 906

  

 

Spansk arveavgift

januar 8, 2009

                       I denne artikkelen vil vi ta for oss spanske og norske arveavgiftsregler. Artikkelen baserer seg på de generelle arvereglene i Spania. Hver region har i tillegg sin spesiallovgivning og den 3. juni 2008 fikk Andalucía en ny spesiallov vedr. arveavgift som kort vil bli kommentert nedenfor.

 

                        I forbindelse med betaling av arveavgift reises to hovedspørsmål: Når skal det betales arveavgift til Norge og når skal det betales arveavgift til Spania?

 

1.      Når skal det betales arveavgift til Norge?

 

Skatteavtalen mellom Norge og Spania kommer ikke til anvendelse på spørsmål om betaling av arveavgift. Dette spørsmålet avgjøres ut i fra norsk og spansk intern rett.

 

Hovedregelen fremgår av norsk arveavgiftslov § 1: Arveavgift skal betales til Norge dersom arvelater ved sin død var bosatt i Norge eller var norsk statsborger. Det har følgelig ingen betydning i denne sammenheng hvor arvemottakerne var bosatt.

 

Av bestemmelsens 2. ledd fremgår det imidlertid at dersom det kan godtgjøres at avdøde var bosatt i utlandet og at avgift er betalt der skal det ikke betales arveavgift til Norge. Dersom avdøde var bosatt i Spania på dødsfallstidspunktet og arvingene har betalt arveavgift til Spania blir man m.a.o. fritatt fra å betale arveavgift i Norge.

 

Videre er fast eiendom beliggende i utlandet fritatt for arveavgift i Norge når det blir godtgjort at arveavgift er svart til det land der eiendommen befinner seg.

 

Dog skal det alltid betales arveavgift til Norge av fast eiendom beliggende i Norge. Det samme gjelder for selskaper.

 

2.      Når skal det betales arveavgift til Spania?

 

I motsetning til norsk rett er arvemottakers bosted avgjørende for dette spørsmål. Dersom arvemottakerne er skattemessig bosatt i Spania, men avdøde var bosatt i Norge skal det betales arveavgift til Spania av alt man arver etter avdøde (uavhengig av hvor formuen befinner seg). I motsetning til i Norge er ektefeller ikke unntatt fra arveavgift.

 

Eks 1: Nordmann flytter til Spania med familie. Han har barn og ektefelle. Mannen dør og spørsmålet blir hvordan arveavgiften skal beregnes. Både barna og ektefellen må betale arveavgift til Spania etter spanske satser.

 

Eks. 2: Nordmann bosatt i Norge, barn i Spania. Personen bosatt i Norge ønsker å gi forskudd på arv til barna. Forskudd på arv eksisterer ikke i Spania og forskudd på arv slik vi kjenner det fra Norge vil bli sett på som en gave og det påløper arveavgift. I disse tilfeller får man ikke standardfradraget som man får ved arv.

 

Uansett om arvingenes bosted var i Norge eller Spania skal det alltid betales arveavgift til Spania av formue som befinner seg i Spania (eiendom, bil, bankkonto etc)

 

3.      Den spanske arveavgiften, sml. arveavgift Norge

 

Arvereglene er forskjellige i ulike regioner i Spania. Baskerland er for eksempel fritatt fra betaling av arveavgift. Vi tar her for oss de generelle reglene, samt spesiallovgivning for Andalucia.

 

Spansk lov fastsetter at arveavgift skal betales til Spania for eiendeler som befinner seg i Spania uavhengig av avdødes bosted og nasjonalitet. Den spanske arveavgiften ligger noe høyere enn den norske. I Norge ligger arveavgiften på mellom 10 og 30 %, mens prosentsatsen i Spania begynner på 7,65 % og kan teoretisk komme opp i godt over 30 %. Normalt ligger den spanske arveavgiften imidlertid på rundt 20-30 % av arvemassens verdi. 

 

I Spania gis det på tilsvarende måte som i Norge fradrag i arveavgiften for visse arvinger. Livsarvinger i nedstigende linje, yngre enn 21 år kan reduserer beregningsgrunnlaget med 15.956, 87 € pr. arving og i tillegg 3.990, 72 € for hvert år arvingen er yngre enn 21 år. Ektefelle gis også et fradrag på 15.956, 87 €.

 

Arveavgiften skal betales innen 6 måneder fra dødsfallet.

 

Det er fremlagt ulike forslag for å redusere arveavgiften i Spania. Ett av forslagene går bla. ut på at arveavgiften skal falle bort dersom arvingen er avdødes barn og barnet er under 21 år. Denne debatten har pågått en stund og det er uvisst om og når forslaget blir vedtatt.

 

Den 3. juni 2008 ble det vedtatt en ny spesiallov for Andalucía som fastsetter at arvinger i opp- og nedstigende linje blir fritatt fra betaling av arveavgift dersom følgende forutsetninger er oppfylt (lovteknisk sett gis det en reduksjon på 100 %):

 

1.     Både arvelater og arving var bosatt i Spania på dødsfallstidspunktet

2.      Arveavgiftsgrunnlaget er mindre enn 175.000 €

3.      Arvemottaker har en formue som er mindre enn 402.678, 11 €

 

 

Vårt advokatfirma har bred erfaring innenfor arvesaker.

Ved spørsmål kontakt Agnete Dale på e-mail adresse:

dale@lawfirminspain.com

 

Webside: http://www.lawfirminspain.com 

 

.

Hello world!

januar 8, 2009

Welcome to WordPress.com. This is your first post. Edit or delete it and start blogging!